Jeg må virkelig beklage den siste tid med lite blogging, men nå har jeg bestemt meg for og virkelig skjerpe meg å gjøre en insats med blogging.
Først av alt må jeg bruke anledningen til å gratulerer tante Ellen, Markus, Julianne, Mathias Aakre og Marius Krimar med vel overstått. Jeg må også takke for alle julegaven jeg har fått tilsendt fra familien hele veien til USA.
Nå har jula passert og et nytt år er kommet. Føles ikke så veldig spesielt, føles bare som om det nærmer seg til å dra hjem til gode gamle Norge.
Vi er som alle vet i gang med skolen igjen, det vil si at bryte treningene og bryte turneringene er på gang igjen.
Vel, vi startet opp med ei bryte turnering i Birch Run, en by 3 timer med bil fra Hesperia. Bryte turneringen gikk fint, men vi var nemlig ikke der for bare bryte turneringen, vi var der for å spise. Tonys, en resturant, verdens kjent for sin rikelige bruk av bacon. De bruker et gjennomsnitt på ca. 1000 pounds med bacon daglig . Noe som tilsvarer 454.54 kg med bacon, og dette på en dag. De er mest av alt kjent for sin BLT, en BLT på størrelse med mitt hodet. Den besto av 3 pounds med bacon, 1.2 kg, rikelig med salat og selfølgelig et digert brød på hver sin side. Du kan jo bedømme selv!



Men det skulle ikke være nok med det, vi måtte jo ha dessert. Så jeg bestilte meg en banana split. Den besto av to liter iskrèm, noe som er ganske mye etter en BLT på den størrelsen. Jeg spiste en god del av banana spliten, men kunne ikke fullføre hele greia!

Ikke mye igjen!Det føltes helt forferdelig, jeg vår så mett at jeg kunne så hvidt puste, måtte bare slappe av en liten halv time, så maten kunne sige inn.
Neste stop var Frankenmooth, en by 30 min fra Birch Run. Her skulle jeg få gleden av å oppleve verdens største jule butikk. Den var svær. De hadde norske penge seddler fra 1970, og til og med søppel kasser hvor det stod hvordan du sa søppel i forskjellige land.


Men nå skal jeg sove, er sent, og har skole i morgen.