Ohh!

Det er Lørdags kveld og mine to kompiser Christoffer og Martin, som har vært på besøk hos meg, har nettopp dratt. Vi så en film og "chilla", slik venner gjør. Jeg har begynt å kjenne på den nervøse følelsen av å dra fra venner og familie for å bo et år i de Forente Stater. Tenk på det, et helt år uten "mine gode gamle venner" og "min gode gamle familie."

En god venn av meg har nettopp ringt meg, han var helt i hundre etter å fått vertsfamilie den dag i dag, han skal nemlig også bo i USA et helt år. Jeg håper at jeg også vil få familie snart. Jeg vil også ha den deilige følelsen av å få vite hvor jeg skal bo. I stedet må jeg sitte hjemme å gruble over hvor jeg kommer, hvem skal jeg bo hos, hvilken skole skal jeg gå på? Denne tanken skremmer meg litt, så jeg satser på å snart få meg vertsfamilie.

Selv om jeg er nervøs skal jeg gjøre mitt beste for at dette High School Year'et i USA skal bli det beste året i mitt liv.

17. Mai, HURRA!

17. Mai, Norges nasjonaldag. En litt uvanlig 17. Mai spør du meg. Dette året var første gang på ti år der jeg ikke deltok i et skoletog. Det var en litt merkelig følelse og ikke våkne før klokken var blitt 14.00. Jeg hadde liksom ikke sommerfugler i magen. Det har vel kanskje noe med at jeg har blitt eldre, og ikke gleder meg som et barn til 17.Mai-feiringen, med masse is, brus og ikke minst kake.

Det er ikke alt for lenge til at jeg skal dra til USA, jeg gleder meg, men gruer meg litt. Jeg vil tro det blir litt skummelt å komme til en fremmed kultur, et fremmed land og en fremmed familie, uten å ha mamma og pappa der. Jeg gleder meg mest med tanken på nye opplevelser som jeg kan ta med meg i resten av livet. Lærerike utfordringer, som det å greie seg på egen hånd, er erfaringer jeg spesielt kommer til å få bruk for i resten av livet. Jeg ser frem til det spennende året i USA, og jeg gleder meg til å lære mer om landet, om kulturen og tradisjonene deres.