17. Mai, Norges nasjonaldag. En litt uvanlig 17. Mai spør du meg. Dette året var første gang på ti år der jeg ikke deltok i et skoletog. Det var en litt merkelig følelse og ikke våkne før klokken var blitt 14.00. Jeg hadde liksom ikke sommerfugler i magen. Det har vel kanskje noe med at jeg har blitt eldre, og ikke gleder meg som et barn til 17.Mai-feiringen, med masse is, brus og ikke minst kake.
Det er ikke alt for lenge til at jeg skal dra til USA, jeg gleder meg, men gruer meg litt. Jeg vil tro det blir litt skummelt å komme til en fremmed kultur, et fremmed land og en fremmed familie, uten å ha mamma og pappa der. Jeg gleder meg mest med tanken på nye opplevelser som jeg kan ta med meg i resten av livet. Lærerike utfordringer, som det å greie seg på egen hånd, er erfaringer jeg spesielt kommer til å få bruk for i resten av livet. Jeg ser frem til det spennende året i USA, og jeg gleder meg til å lære mer om landet, om kulturen og tradisjonene deres.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar